Mo Gård er første gang omtalt i skriftlige kilder i et diplom fra 1326 som beskriver «Erik fra Mo» som den første kjente eieren av gården. Mo Gård er også nevnt i Alsak Bolts «Jordebok» fra 1430-tallet hvor det fremgår at det skal betale en årlig eiendomsskatt til Erkebiskopen i Trondheim. I 1696 er landskylden oppgitt å være «3 spann 6 marklag», noe som indikerer at gården var en av de største i hele distriktet.
Gården skiftet eier mange ganger før herrene Bjerke og Heyerdahl kjøper gården i 1859 med det formål å anlegge et sagbruk i Moelven. Man antar at sagbruket ble satt i drift allerede i 1860.
Den eksisterende hovedbygningen ved Mo Gård ble bygget i perioden 1861 til 1862 som administrasjonsbygning for det nye sagbruket. Sagbruksdriften ble imidlertid avviklet rundt 1871, og bygningen ble derfor stående mer eller mindre ubrukt frem til engelske jegere og laksefiskere «oppdaget» denne delen av Namdalen på 1880-tallet.
I 1891 inngikk Sir Henry Pottinger en langsiktig avtale om leie av Mo Gård med tilhørende rettigheter til jakt og fiske. I forbindelse med etableringen av dette leieforholdet ser vi av korrespondanse mellom selskapets eier Albert P. S. Collett og daværende bestyrer Østbye på Salsnes at hovedhuset blir pusset opp.
Pottinger leier hovedhuset på Mo Gård og rettighetene til all jakt og fiske på selskapets eiendommer på nesten 600.000 dekar øst og nord for Salsnes fra 1891 og helt frem til 1905. Det er fra denne perioden vi ser at hovedhuset på Mo Gård blir omtalt som «Collett Lodge» av de engelske gjestene som besøkte gården og som hadde dette som sitt tilholdssted i forbindelse med jakten og fisket på Firma Albert Colletts eiendommer.
For å høre mer om historien til Collett Lodge – Mo Gård i TV-programmet «Historiske steder i Trøndelag» kan du trykke her